Grønnsaker
- Ert
- Hagebønne
- Hagekål
- Nepe
  - Målselvnepe
- Seiersløk

Nepe Brassica rapa ssp. rapa

Målselvnepe

plantebeskrivelse

Målselvnepe er en tradisjonell landrase. Den kan bli 25 - 29 cm høy, får gule blomster og en fortjukket spiselig rot. Roten er flat og kan bli 6 - 10 cm i diameter. Den ytre fargen er ensfarget, foroven
gul og forneden gul. Rotens indre farge er gul. Utviklingstiden er cirka 51 - 72 dager. Nepe kan dyrkes i Norge opp til klimasone H6.

Note: Målselvnepe er egnet og vanlig i Nord-Norge. Røttene er gule i skall- og kjøttfarge. Nær bladfestet kan det forekommer islett av grønn eller fiolett farge. Overflaten er glatt. Halvparten er flatrunde i form, mens resten varierer fra runde til høyrunde. Noen har et bøy innover i knollen der smårota er festet.

Nordgen har fire aksesjoner med Målselvnepe. I tillegg til stammen fra Senja Vgs., Gibostad-stammen, fins det Brandhaug, Petrowsky og Åsvejen. Brandhaug stammen er utviklet ved Statens Forskningsstasjon på Holt av et frøutvalg fra Ytreberg gartneri fra 1920-tallet. Petrowsky er oppformert fra det engelske frøfirmaet Charles Sharpe.

Runåbergs frøer skriver at Målselvnepe likner mye på sorten ´Guldball´ som er fem dager tidligere men målselvnepe er mer kjøttfull.

Historie

Målselvnepe stammer høyst sannsynlig fra handel på 1800-tallet der russere fra Kolahalvøyen, pomorer, blant annet kjøpte fisk hos samere og nordmenn i Nord-Norge. Russerne solgte blant annet hvete, rug og nepe. Handelen i Nord pågikk over en lang periode og kalles historisk ”pomorhandelen”.
Nepefrø produsertes deretter flere plasser og fikk slik flere stammer også av måselvnepe. Ole Enok Olsen fra Luneborg på Senja selekterte de gule ut og la dermed navn til ´Ol enoks nepe´ eller ´russernepa´som assosieres med dagens ´Målselvnepe´. Dette skjete rundt 1850-1870.
Gibostad-stamme er den som målselvnepe ble registrert ut fra i 1982. Denne var selektert ved den daværende Troms landbruksskole, nå: Senja Videregåande skole. Avdelingen i Gibostad, 25 km nord for Finnsnes, har forsatt grønn utdanningslinje over tre år med naturbruk. Skolen står som sortseier. Seleksjonen hadde pågått siden 1920.

Forsøk

LOG har utviklet frøproduksjon av Målselvnepe.

Dyrking

Målselvnepe er en middels sein sort som kan høstes over tid fra 60. dag til 100. dag etter såing. Om døgnets temperatur i gjennomsnitt er 15 grader Celsius trengs 100 dager før nepen kan høstes.
Nepe kan sås snart som jorda er lagelig ved 10-12°C jordtemperatur. Regn eller vanning i starten av kulturen gjør smak og kvalitet generelt bedre. Rad avstand 30-40 cm. Raden tynnes til 8-10 cm mellom plantene og kan høstes når røttene er 5-8 cm i diameter.
Planten er trenger nok vann for å ha en jevn vekst.
Nepe er utsatt for jordlopper – spesielt i tørt vær. Jordlopper setter små prikker og gnag i bladverket til planten. De kan begrenses ved å strø aske av reint trevirke rundt plantene. Det hemmer loppene i hopp opp på planten.
Målselvnepe sies å være mindre utsatt for angrep av kålflue enn andre neper. Kålfluen legger egg nær roten og yngel eter på røtter og rothår. Innflyging fra kant av åker kan begrense med skjerming med insektnett, overdekking med fiberduk eller i småskala dyrking ved å omkranse rothalsen med sand, ring av papp eller mørk duk.
Målselvnepe skulle være sterk mot stokkløping som ellers kan skje ved lav temperatur. Målselvnepe er egnet for dyrking opp til herdighetsone 6.

Anvendelse

Nepe inneholder mye C-vitamin og noe folat.
Nepe skrelles før bruk og kan anvendes rå eller tilberedt. Som rå kan den rives eller skives til råkost og eller salat. Som tilberedt kokes hel eller inngå i suppe, stuing, wokretter eller grateng.
Målselvnepe anbefales også til syrning i svensk frøkatalog.
Smaken er mild. Ark of taste skriver dog at smaken er sterk sammenliknet med andre sorter av nepe.
Vanligvis anvendes nepe tidlig på sommeren, men denne sorten egner seg også for lagring.

Litteratur

Bratberg E., årstall?: Beskrivelse av Nepe (Brassica rapa L. rapifera Metzg.) Målselvnepe (TL)

Bruun-Møller P., 1949: Køkkenhaven i Landbohaven. Det kgl. Danske Landhusholdningsselskab. 3. utg. 275 sider.

Frisak A., 1943: Frøavl av grønnsaker og rotvekster. Grøndahl & søns Forlag. 252 sider.

Høeg O. A., 1976: Planter og tradisjon. Universitetsforlaget. 752 sider.

Matmerk, 2020: https://www.matmerk.no/no/beskyttedebetegnelser/godkjente-produkter/maalselvnepe-fra-nord-norge

Opplysningskontoret for frukt og grønt, 2019: Nepe https://www.frukt.no/ravarer/gronnsaker/nepe/

Runåbergs frøer, 2011: Sortslista 2011

Slow food – ark of taste https://www.fondazioneslowfood.com/en/ark-of-taste-slow-food/turnip-malselvnepe/

Årstiderne, 2005: Rodfrugterne – enkel og god mad. Gyldendals bogklubber. 80 sider.

Oppskrifter

Salat med nepe
400 g raspet nepe
50 g små svarte oliven
20 g kapers
Saft av ½ sitron
Hakket persille
Salt og pepper
-
Ingrediensene blannes og serveres gjerne til kraftig kjøtt.
Salat med nepe (2)
Raspet nepe blannet med fersk dill, fennikelfrø, olje og limesaft er passe tilbehør til fisk.

(oppskrifter fra Årstiderne)

Se også oppskrifter på målselvnepe brukt i lag med Shetlandskål.

Få tak i frø

LOG produserer frø av Målselvnepe og selger til profesjonelle dyrkere. Frøene er ubeiset.