Hagekål Brassica oleracea L.

Kort

Opprinnelse

Kort: Hellas
Der er noe uklart, hvor den ville stamfar til hagekålen (Brassica oleracea) stammer fra. Noe forskning viser til de ville kålartene som vokser i Europa på berg mod Atlanterhavet. Den eldste beskrivelse av kåldyrking stammer dog fra det antikke Hellas (år 600 før vor tidsregning), og herfra kan hagekålen også have vandret med de folk som dyrket den og kanskje senere blitt forvillet på vesteuropeiske kyster. 

Hagekåls historie

Kål er en av våre eldste dyrkede grønnsaker som og har vært brukt i folkemedisin.  Epler og kål var noe av det første bønder fikk gjerdet inn. Dette ble kalt en kålgård og ”kål” var tidligere en betegnelse for alt spiselig dyrket grønt.

Plantebeskrivelse

Hagekål, Brassica oleracea, er en slekt som tilhører korsblomstfamilien. Et felles kjennetegn for familien er at blomsten har fire kronblad.  Andre dyrkede slekter i korsblomstfamilien er for eksempel sennep, reddik og pepperrot.

Hagekål kan ha en livssyklus fra frø til frø på et, to eller flere år. Frødannelsen kan skje med kryssing arter og sorter imellom. Frøene sitter i en skulpe.
 

Hagekål - undergrupper

Kulturformene vi kjenner i dag deles praktisk inn i grupper etter form:

Bladkål, convar. Acephala

Betraktes som den mest opprinnelig form med blad voksende i en rosett uten mye forgreining. Det er for eksempel grønnkål, pyntekål, fôrmargkål. 

Hodekål, convar. Capitata

Har et mere eller mindre kompakt hode formet av tett plasserte blad. Hvitkål, rødkål, spisskål hører til denne gruppen.

Blomsterkål, convar. Botrytis

Har et tett hode dannet av blomsterstand, forgreinet stengel eller et deformert blomsteranlegg. Gruppen rommer blomkål, brokkoli og romanescokål.

Stengelknoll-kål,
convar. Gongylodes

Dyrkes for den spiselig oppsvulmede knoll på stengelen under navnet knutekål.

Rosenkål, var. Gemifera

Er gruppert for seg selv, fordi det gjelder sideskudd i bladhjørner inne ved hodestengelen.

Billede af kålblad

Litteratur om hagekål

Her kan du lese litteratur som tar for seg innholdet på denne siden. Vi henviser først til norske/danske kilder. De er prioritert slik at de som kan leses på internettet kommer først. Dernest kommer kilder på andre språk. Kilder til hele leksikonet står alfabetisk under Litteratur.
 
Pedersen S. F., 2018: Flerårig kål i kjøkkenhagen

Serikstad G.L., Bysveen K. og T. Holz, 2014: Tiltak mot skadegjørere i økologisk produksjon av kålvekster. Bioforsk TEMA nr. 15. 

Solberg S., 2017: Frøavl av grønnsaker og urter: En gjennomgang av bøkene til Schübeler og Frisak

Frisak A., 1943: Frøavl av grønnsaker og rotvekster. Grøndahl & søns Forlag.  

Høeg O. A.: Planter og tradisjon. Universitetsforlaget. 1976.  

Høst O.: Danske kulturplanter. De Studerendes Råds Forlag. 1982.

McKinnon K., 2011: Kjøkkenhage. Tun Forlag. 

Dyrking av hagekål

Spiretemperatur for hagekål er rundt 20 oC. Frøene kan spire i mørke, men trenger fort heretter lys for ikke å indusere stokkrenning. Stokkrenning kan likeens oppstå ved lav temperatur over lengre tid under oppalet, det vil si under 13 oC.

Bare et par dage før utplanting tilrådes en lavere temperatur på 12-15 oC.

Fire til seks uker etter såing er det ideelt å herde småplantene til planting ute. Herdingen kan skje ved å sette plantene ut på dagstid og evt. dekke de med en til to lag fiberduk på natten, hvis temperaturen er lagelig til det. Ved herding og tiden etter plantingen er det viktig å holde småplantene saftspente ved å vanne nok. Det fremmer en god etablering og seinere vekst.

Kål trives best med jordsmonn som er løs og med god drenering. Det kan med fordel dyrkes på drill. 

Kål generelt er næringskrevende. Derfor bør det tenkes på næringstilførsel før og under kulturen. I økologisk dyrking er det vanlig med vekstskifte og en nitrogensamlende kultur fra erteblomstfamilien før dyrking av kål. Under kulturen kan det såes en lav kløver under kålen.

Kål er attraktiv for mange insekter. Forebyggelse av skader kan skje ved å dekke med fiberduk. Forebyggelse med vatning kan også hjelpe mot noen insekter. Rundt roten kan det legges sand eller matte av kokosfiber eller svart tekstil for å hindre egglegging fra kålflue.

Kål er også utsatt for soppsjukdommer, men de fleste soppene gir skade først ved lagring. Derfor er høsting under tørre forhold viktig.

 
Shetlandskål

Forsøk

Se de enkelte undergrupper eller sorter.

www.growingdiversity.info bruger cookies

Cookies er nødvendige for at få hjemmesiden til at fungere og giver info om, hvordan du bruger vores hjemmeside, så vi kan forbedre den både for dig og for andre. www.growingdiversity.info bruger primært cookies til trafikmåling, login og optimering af sidens indhold. Hvis du klikker videre på siden, accepterer du vores brug af cookies. Læs mere om cookies på www.growingdiversity.info her--