Grønnsaker
- Ert
  - Åkerert
  - Margert
  - Pillert
  - Sukkerert
  - Brytsukkerert
- Hagebønne
- Hagekål
- Nepe
- Seiersløk

Ert Pisum sativum L.

Opprinnelse

Den kultiverte erten, Pisum sativum L., er antakelig en av de plantene, som ble tidligst domestisert. Det skjete i det området rundt elvene Eufrat og Tigris, området kalles Mesopotamia - Den Fruktbare Halvmånen. De eldste arkeologiske funn stammer fra det nuværende Tyrkia, Syria og Jordan og dateres til ca. 10.500 til 10.000 før Kristi fødsel.
Man vet ikke presist hvordan villform av ert har vært og derfor vet man ikke heller hvor erten opprinnelig stammer fra. Sannsynligvis er ert en av de plantene som ble domestisert i området mellom elvene Eufrat og Tigris – det området som også kalles Den fruktbare halvmånen. Noen av de eldste arkeologiske funnene av hageerter er fra Syria og Tyrkia, de er datert til 8800 til 7600 f.Kr.

Erter og andre belgvekster er nevnt i Første Mosebok hvor det fremgår at de er høyt skattet. For eksempel fortellingen om Esau som ga fra seg førstefødselsretten til gården for et måltid med linser og Esekiel som bakte brød av hvete, bygg, bønner og hirse.

Erter kan antakelig ha vært dyrket i lag med korn, som også var i samme området. Halmstråene har støttet erteplanten, mens erteplantens symbiose med knollbakterier forsyner kornet med nitrogen fiksert fra lufta.

Ertens historie

I Norge vet man at det ble lagt skat på dyrking av erter i 1277 og at kostholdregulativet for militæret viser at det skulle serveres erter fire ganger om uken til middag i 1752. På grund av det høye næringsinnholdet har tørkede erter hatt stor betydning som en del av basiskost frem til midten av 1800-tallet. Botanikkprofessor F.C. Schübeler nevner med referanse til statistisk årbok at det dyrkes godt 40.000 dekar med erter, men også mye i blandkorn der gråerter inngikk i dyrking med havre og bygg.

Norsk frøavlshistorie viser at behovet for ertefrø til såing var 17 tonn i 1921 og at Norge var selvberget med frø av sukkererter i starten av 2. verdenskrig. I mellomkrigstiden var det pågått mye norsk foredlingsarbeid – også på hageerter. Det kan av norske sorter nevnes at det fra ´Engelsk sabel´ som var importert og forhandlet i Skandinavia var utført foredling og linjeutvalg til norske sorter som ´Tidlig Grønn Sabel´ fra Norsk frø eller gartneriet Berle ved Bergen. På 1950-tallet kom også til ´Engelsk sabel, Grimstad gartneri´ med 10 frø i belgen. ´Tidlig grønn sabel´ ble i 2014 godkjent som tradisjonssort og fikk varemerket Plantearven®.

Plantebeskrivelse

Planten er ettårig og har en enkel eller få stengel, som utgår fra rothalsen. Innenfor alle undergrupper finnes høye, mellomhøye og lave erteplanter.

Bladene er likefinnet med to à tre par småblad, som slutter i en slyngtråd. Planten bruker slyngtråden til at holde seg oppe fra jorda. Akselbladene er store, og blomstene sitter på lange stilker, som utgår fra bladhjørnene. Småbladene er helrandede.
Belgenes lengde varierer fra fem til 10 cm, formen varierer fra konkav (krummet innover) til konveks (krummet utover) og enden fra å være stump eller spiss.

Se her, hvordan hortonom Gert Poulsen gennemgår en botanisk beskrivelse af ærters stilke og blade i forbindelse med Foreningen Frøsamlernes ærteprojekt, der er beskrevet under Forsøg på den danske side.

Se her, hvordan hortonom Gert Poulsen gennemgår en botanisk beskrivelse af ærters blomster og bælge i forbindelse med Foreningen Frøsamlernes ærteprojekt, der er beskrevet under Forsøg på den danske side.

Ert - undergrupper

Åkerert

Pisum sativum, L. var. arvense

Åkererter har røde, rødlilla eller tofargede blomster og får myke erter, som i moden tilstand tørker noe inn, så de blir buklete og kantede. Ertene har et høyere innhold av bitterstoffer enn andre erter. Det er en sammenheng mellom de bitterstoffer, det er i åkerertene, og blomsterfargen.

Margert

Pisum sativum, L. var. Sativum SYNONYM margert - convar. Medullare Alef.

Margert har hvite blomster og store myke erter, der i moden tilstand tørker noe inn, så de blir buklete og kantede. Margerter smaker søt og er den erten, som vi kjenner som grønne erter. Belgen har en hinne innvendig, som gjør den seig. Kun ertene brukes.

Pillert

Pisum sativum, L. convar Sativum

Pillert har hvite blomster og erter, som er runde i tørr tilstand – de kan være gule, grønne eller grå. De er lidt bitre i smaken. Hertil hører de gule kokeerter, som dyrkes i marken. Pillert tåler bedre enn margert å bli sådd i kald jord og utvikler seg hurtig. Derfor kan de gi en tidlig avling av grønne belger, men har lavere kvalitet enn ertene i margerter og belgene hos sukkererter.

Sukkerert

Pisum sativum L. subsp. sativum var. macrocarpum Ser.

Sukkerert har hvide blomster og store, flade bælge uden de seje, indvendige hinder. De plukkes, inden frøene bliver for store og spises for de store, unge og ret flade bælge: ’mangetout’ erter, kaldes de også. Bælgen synker ind om frøene, som er runde i tørret tilstand.

Brytsukkerert

Pisum sativum, L. convar macrocarpon

Brytsukkerert har hvite blomster og kjøttfulle, runde belger uten hinner og kan derfor spises med belg og fult utviklete erter. Det franske navn er Mange tout og viser til at alt spises. Den er fremkommet i Sverige før 1950 ved at å krysse sukkerert og margert. Ertene tørker i moden tilstand inn, så de blir buklete og kantede.

Litteratur om erter

Her kan du lese litteratur som tar for seg innholdet på denne siden. Vi henviser først til norske/danske kilder. De er prioritert slik at de som kan leses på internettet kommer først. Dernest kommer kilder på andre språk. Kilder til hele leksikonet står alfabetisk under Litteratur.

Anbefalede plantenavne av Jensen H.A. , Arnklit F. og J. Jensen (2003).

Danske kulturplanter av Ole Høst (1982). DSR forlag (DSR=De Studerendes Råd)

Frøavl av grønnsaker og rotvekster av Astrid Frisak (1943). Grøndahl & søns Forlag

Jærerter – ein gløymd nyttevekst som bør fram i lyset av Sverre Bakkevig og Einar K. Time (2007). Jærmuseet Sjå Jæren

Planter og tradisjon av Ove Arbo Høeg (1976). Universitetsforlaget.

Bevarte ertesorter – god mat og spennende historie av Åsmund Asdal. Tidl. Norsk Institutt for skog og landskap. Nettsiden ikke lengre tilgjengelig.

Domestication of Plants in the Old World: The origin and spread of domesticated plants in Southwest Asia, Europe, and the Mediterranean Basin af Zohary, Hopf & Weiss (2012). Oxford University Press.

Domestication of Plants in the Old World: The origin and spread of domesticated plants in Southwest Asia, Europe, and the Mediterranean Basin

Dyrking av erter

Erter såes relativt dypt 3-5 cm når jorden er lagelig. De kan også oppales inne og plantes ut når temperaturen er passe. Det er en fordel om frøene har vært bløtlagt natta over før de såes. Småplanter kan knipes over bladpar for å stimulere busket vekst og større avling. Erteskuddet er i de fleste tilfeller velsmakende og kan spises fersk eller i wokretter.

Særlig ved direkte såing ute kan fugler i strarten spise opp frøene. Dekk derfor jorda rundt plantene med f.eks. grasklipp. Det hjelper i tillegg til å holde passe fuktighet for planteveksten.

Hvis plantene blir over 100 cm høye, skal de ha noe støtte med tverrgående lister.
Plantens symbiose med knollbakterier binder kvelstoff (nitrogen) fra lufta og gjødsler dermed også jorden for den kulturen som dyrkes etterpå.

Derfor er det bra med erter som forkultur til kål som trenger mye gjødsel (nitrogen). For mye gjødsel (nitrogen) under ertedyrkingen vil fremme bladvekst men hemme belg- og frøvekst.

Alle erter er selvbestøvd og derfor nemme å ta frø av. Det betyr også at de ikke så lett krysser med andre sorter, men uansett er to-tre meter avstand mellom sortene bra å ha. Det er best om ertebelgen henger på planten til den er helt tør. Da kan ertene etter hvert tas ut av belgen tørke helt innendørs i mørke. Ertene bør oppbevares i en tettsluttende beholder, mørkt, tørt og kjølig.

Forsøk

Norsk Bruksgenbank SA oppformerer hos Solhatt gamle norske sorter som ´Tidlig grønn sabel, Berle´, ´Norrøna´, ´Kvithamar Brytsukkerert´, ´Jærert´, ´Marie´ og ´Ringeriksert´. Det er håp om at de kommer i handel igjen.

Foreningen KVANN Kunnskap og Vern om Nyttevekster i Norge hadde i frøkatalogen 2019 15 ulike erter til bytte mellom medlemmer.

Et nordisk forsøk i NordGens regi, Arctic Pea, har arbeidet med dyrkning under arktiske forhold. Den norske Jærert inngikk i forsøket.