Grønnsaker
- Ert
- Hagebønne
- Hagekål
- Nepe
- Seiersløk
  - Seiersløk

Seiersløk Allium victorialis

Opprinnelse

Kort: Israel, Syrien, Irak, Afghanistan, Pakistan

Kortet viser løkslekten - en stor slekt som omfatter mellom 800 til 850 arter – mange viktige spiselige slag. De fleste av artene forekommer i temperert klima på den nordlige halvkule. De er fraværende i Australia og New Zealand. Grensene mellom arter kan være vanskelig å skjelne.

Seiersløk desuten: Karpaterne, Kaukasus, Sibirien, Japan og Alaskaøerne Attu og Aleutian samt Kolahalvøen.

Seiersløk fins naturlig utbredt i Europa på fjellenger opp til 200 moh. Den er kjent fra bergområder som Pyreneene, Alpene, Kaukasus og i Asia fra Himalaya til Japan. Fra Asia rapporteres en noe høyere habitat mellom 600 til 2500 moh.

Det fins flere synonymer på seiersløk på norsk og navn på andre språk er også interessant: Alpeløk, seiersurt, seiersrot, fjellhvitløk, panserrot og allemands harnisk (dansk og tysk).»

Seiersløks historie

Løk var bredt ut over i Europa med Romerriket. Den kjennes i Norge fra runeinnskrifter datert til 4. århundre.
Det latinske navnet Allium betyr hvitløk, men referere til større varians av spiselige og prydløk.

Plantebeskrivelse

Løk er en kimede planter i løk-familien som er en sammenslåing av narsiss-, lilje- og agapanthus-familiene.
Løkplanter har flate eller runde og hule blad som inneholder mye olje. Bladene er ofte omfattet av en slire. Blomsterstanden ofte kulerund. Frøstanden er en kapsel og ofte er frøene kantede og mørke.

Seiersløk - undergrupper

I Japan fins undergruppen Platyphyllum.

Les mer under kultivaren Seiersløk.

Litteratur om seiersløk

Her kan du læse litteratur, der tilsammen dækker indholdet på denne side. Kilder til hele leksikonnet står alfabetisk under Litteratur.

Astrid Frisak: Frøavl av grønnsaker og rotvekster. Grøndahl & søns Forlag, 1943.

Høst O.: Danske kulturplanter, 1982

Jensen H.A. , Arnklit F. Og J. Jensen: Anbefalede plantenavne, 2003.

Dyrkning av seiersløk

Seiersløk tåler full sol men kan også dyrkes i åpen skogshage. Naturlig vil man også kunne finne den på steinet grund med islett av kalk.

I Japan er etterspørselen økt slik at det i tillegg til sanking i bergområder er startet dyrking.

Formering ved frø tar tre til fire år før planten er tilvokst og det kan høstes av planten. I Norges antas det dog at det tar fem til seks år. Frøene såes så ferske som mulig om høsten. Japanske forsøk viser at frø fra skoglandskap har 40-60 % spiring, mens frø fra kultiverte morplanter har noe høyere spiringsprosent. Likeens er det tydelig at kultiverte morplanter har flere modne frø end ville skogplanter. Modenheten iakttas ved å se at fargen har skiftet fra grønn til brun eller nesten svart og glinsende.

Vegetativ deling skjer på våren og det går kortere tid til høsting. Det kan deles ved å ta sideskudd eller knoppskudd på roten. Knoppskyting starter etter blomstring, vanligvis to til tre skudd årlig, hvilket er betydelig mindre end andre Allium-arter (pipeløk og kinesisk gressløk) som har kontinuerlig knoppskyting.

Et antak for herdighetssone er opp til H6.

Forsøk

I Japan har man tatt underarten `Platyphyllum´ i kultur og sammenliknet veksten mellom plasser hvor det var åpent terreng eller skog.
I Norge har man navngitt en kultivar ´Lofoten´etter plassen den har vært dyrket.