Grønnsaker
- Ert
  - Åkerert
  - Margert
  - Pillert
    - Jærert
  - Sukkerert
  - Brytsukkerert
- Hagebønne
- Hagekål
- Nepe
- Seiersløk

Ert Pisum sativum L.

Jærert

plantebeskrivelse

Jærert er en tradisjonell landrase som tilhører undergruppen pillert. Planten blir 166 - 200 cm høy. Bladene har middels antal småblad og mange slyngtråd. Den får hvite blomster. Jærert får grønne belg med en indre hinde. Belgen er 5 - 7.8 cm lang, og belgens form er buet. Jærert kan dyrkes i Norge opp til klimasone H4.

Plantene er opp mot to meter høye om de vokser i god hagejord og noe mindre om de vokser på skrinn jord. Erter må av oppbinding med tverrgående band.
Blomsterfargen er hvit.
Belgen er 5-10 cm lang og inneholder 6-8 små erter.
Mindre tusenfrøvekt enn andre pillerter. Time bestemte tusenfrøvekt til 130-150 g.
Belgen inneholder 6-8 små erter.

Historie

Fylkeslandbrukssjefen Statens forskningsstasjon Landvik har levert Jærert til Nordgen. Navnet viser til at den var dyrket på Jæren i området sør for Boknafjorden i Rogaland i Vest-Norge.
Einar K. Time tok vare på frø av jærert da de litt etter hvert ble sjeldnere i dyrkingen og skrev i samarbeid med Sverre Bakkevig fra Jærmuseet om historien til jærerten. De to gikk under tilnavnet «prinsene på jærerten».

Dyrking

Jærert kan være litt tregere om å spire en erter flest. Erter flest spirer innom seks til ni dager, men jærert kan godt la vente på seg 14 dager.

Jærert kan dyrkes i åker eller i hage. Stenglene er tynne og trenger enten oppbinding eller noe å støtte seg til. Plantene er opp mot to meter høye om de vokser i god hagejord og noe mindre om de vokser på skrinn jord. På åkeren var det frem 1950-tallet vanlig å samdyrke det med havre eller bygg.
Belgene åpnes og frøene drysser ut ved modenhet. I småskala hagedyrking kan det derfor anbefales å høste et par ganger i uken eller i åkeren å være ute i rett tid til å høste.
Time dyrket i mange år Jærert og noterte seg at det var lite problem med ertesjukdommer som mjøldogg, visnesjuke og plager fra ertesnutbille og erteviklar.
Klimaet på Jæren der erten er foredlet og dyrket frem er klimasone H1-3, men vellykket dyrking på Tingvoll som er klimasone H4 la seg også gjøre.

Anvendelse

Jærerter kan anvendes både som ferske sukkererter der man spiser alt med frø og belg. I så fall kan de også brukes lettkokte i wokretter.
Jærerter kan også brukes som pillerter der man høster det modne ferdigvokste frøet. De tørkede ertene bløtes ut og kokes i suppe eller stuing.
De vil også kunne tilberedes som mjøl til erteflatbrød slik det gjøres med ´ringerikserter´.
Erteflattbrød ble tradisjonelt servert til rakefisk, lutefisk og spekemat.
Ertestuing ble servert til røykt svineknokkel eller kjøttkaker.

Litteratur

Anon., 2017: Garden pea ´Jærert´ https://www.fondazioneslowfood.com/en/ark-of-taste-slow-food/garden-pea-jaerert/

Bakkevig S., 2007: Jærerter – ein gløymd nyttevekst som bær fram i lyset. Jærmuseet Sjå Jæren, 2007. 40 s.

Rasmussen M., 2017: Jærert https://www.nibio.no/tema/mat/plantegenetiske-ressurser/plantesorter-og-nytteplanter/hagebruksplanter/grønnsaker/erter/jærert?locationfilter=true

Tonstad P.L., 2009: Prinsene på jærerten https://forskning.no/universitetet-i-stavanger-kulturlandskap-landbruk/prinsene-pa-jaererten/925673

Oppskrifter

Flatbrød:
1kg ertemjøl
4 dl veske
½ ts salt
-
Mjøl og salt siktes og den håndvarme veske røres i til det blir en myk deig. Deigen eltes og tilsettes kanskje mer mjøl så den ikke er for løs. Deigen blir gjennom eltingen mer glatt og seig og kan da hvile en stund under et klede. Hvis overflaten er tørr bør kledet være fuktig.
Varm opp takka og start å kjevle ut deigen i ens store emner. Kantene må være faste. Er det mjøl på leiven børstes det bort til slutt. Bord og kjevle holdes også løpende reint underveis.
Leivene kan hvile på mjølstrøkne trefjøler, hvis flere legges over hverandre strøs med litt mjøl.
Takken er varm nok når litt mjøl blir lysebrunn etter et par minutter.
Flatbrødet stekes i god kontakt på takken. Det oppnås ved å rulle kvevlen over brødet. Brødet stekes helt sprø og tørt slik at det kan holde seg lenge.
Etter steking legges det på fast underlag med press over seg slik at holder seg rett. (oppskrift fra NRK Mat)

Få tak i frø

Frø av Jærert byttes i foreningen KVANN.
På Jæren er det etablert et lite frøfirma og med hjelp fra Landbruksrådgivningen er det noen år dyrket så mye at det er såfrø tilgjengelig.